Med ønske om en god sommer fra alle oss i Romerike Trainee: her kommer siste reisebrev fra Brüssel skrevet av Harald og Petter.
Hvordan forholder kommune-Norge seg til Europa?
Norge har 422 kommuner, 18 fylkeskommuner, 450 000 kommunalt ansatte, 11 000 politikere og kommunebudsjett på 489 milliarder. Med andre ord, lokaldemokrati står sterkt i Norge. Men hvor sterk er innvirkningen fra EU/EØS og hva har EU å si for hva som er på agendaen i norske kommunestyrer?
På vår studietur til Brussel fikk vi en presentasjon fra kommunesektorens organisasjon, KS, ved Stig Bang-Andersen, om forholdet mellom norske kommuner og EU. Presentasjonen vekket vår interesse for spørsmål som hvordan forsøker kommune-Norge å spille inn sine interesser i EU, hva er utfordringene og hvilke saker er spesielt viktige for Norge?
KS sitt Europakontor representerer norsk kommunesektor i Brussel. De kanaliserer norske erfaringer og interesser inn i europeisk samarbeid og informerer kommuner om nyheter fra EU. I tillegg har de faglig kontakt med Rådet for Europeiske kommuner og regioner (CEMR). KS er i gang med et forsknings og utviklingsarbeid kalt «Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning?» Dette prosjektet skal fremme kommunesektorens interesser i EØS-arbeidet.
7 av 10 saker i kommunestyrer fra Brussel
Forklaringen på hvorfor KS er så opptatt av å ha innflytelse i Brussel er klar om man ser på hvor mye EØS-avtalen påvirker agendaen i kommunesektoren. Ifølge Stig Bang-Andersen så har hele 7 av 10 saker i norske kommunestyrer og fylkesting sin opprinnelse i Brussel. Blant annet har ACER og EUs tredje energipakke blitt diskutert i flere kommunestyrer.
Tidlig påvirkning = innflytelse
Så hva og hvordan kan KS påvirke? Forordninger som kommer fra EU er det lite Norge kan gjøre med. De minner om lover og skal være identiske for alle EU/EØS-land. Det ferskeste eksempelet er GDPR-forordningen, som vil erstatte dagens lover om personvern og påvirke alle norske virksomheter. For å påvirke forordninger må Norge forsøke å påvirke prosessene tidlig. Dette kan for eksempel gjøres ved at norske fageksperter bidrar med kunnskap i forprosessene i lovgivningen.
Direktiver fra EU er derimot kun bindene for medlemsland med henhold til sin målsetning. Det betyr at norske myndigheter kan bestemme form og midler for gjennomføringen av direktivet. Et eksempel er EUs vanndirektiv som har satt i gang et omfattende vannforvaltningsprogram i Europa (se https://www.elveliv.no/ for mer informasjon om arbeidet som gjøres i vannområdet Leira-Nitelva på Romerike).
Avfallspolitikk og Smarte byer
Eksempler på prioriterte saker for KS i 2018 er EUs arbeid med avfall og sirkulær økonomi og Triangulum-prosjektet, EUs satsning på smarte byer. Mer om dette arbeidet kan du lese i de andre trainee-reisebrevene fra Brussel.
Vi takker alle sammen for en fantastisk spennende tur!